Enkel modell for risikovurdering

En enkel risikovurdering kan gjennomføres i fire trinn. Trinnene vil nok i praksis gli over i hverandre, men husk å være innom alle.

Søk hjelp utenfra dersom farekildene er omfattende eller komplekse, slik at dere får tilstrekkelig kompetanse til å vurdere dem.

Trinn 1: Finn farekildene

Tenk gjennom hvilke farekilder som finnes på arbeidsplassen. Gå metodisk fram og skriv ned det dere finner. Se på alle arbeidsoperasjoner, alle lokaler: Hva kan tenkes å forårsake sykdom eller skade – akutt eller over tid? Hva kan gå galt? Kartleggingen skal gi en oversikt over dette.

Mange farer vil være innlysende og lette å notere seg. Andre aktuelle kilder kan være:

å spørre ansatte og verneombud. De kan ha lagt merke til ting som ikke er umiddelbart iøynefallende, men som merkes i det daglige arbeidet.
produsentens bruksanvisninger for arbeidsutstyr eller tekniske data.
faremerking eller HMS-datablader på kjemikalier.
arbeidsrelatert sykefravær.
rapporter om ulykker og helseskader.

Hva slags risiko det er snakk om, vil variere fra bedrift til bedrift. Det kan dreie seg om fall, belastningslidelser, støy, konflikter, kjemikalier, farlige maskiner osv, alt etter hva virksomheten går ut på.

Nedenfor følger en del eksempler på områder som kan høre med i en risikovurdering. Listen er ikke uttømmende.

Ergonomi:
- Er det fare for akutte ryggskader?
- Er det fare for slitasjeskader, stresshodepine, senebetennelser etc?
- Er støynivået høyt?
- Er det tilstrekkelig lys for ulike arbeidsoperasjoner? Husk at lysbehovet øker med alderen.
- Er det fare for vibrasjonsskader fra verktøy?
- Arbeides det under spesielt lave eller høye temperaturer?
Psykososialt:
- Er arbeidsbelastning, tidsfrister, arbeidstid etc, forsvarlig?
- Forekommer det konflikter, mobbing osv – og finnes det rutiner for å håndtere det?
- Finnes det mulighet for å påvirke egen arbeidssituasjon med tanke på ansvar, tempo, medvirkning?
Vold og trusler:
- Er det fare for å bli angrepet eller truet?
- Arbeider noen alene – kanskje med ansvar for penger eller andre verdier?
Maskiner:
- Er det fare for kutt- eller klemskader?
- Er det fare for velt eller utforkjøringer?
- Er det fare for påkjøringer fra maskiner, trucker etc?
Arbeid i høyden:
- Er det fare for fall fra tak, trapper, stillaser, master osv?
- Kan gjenstander falle ned og treffe noen?
Kjemikalier:
- Er det fare for å puste inn farlig støv, røyk eller gass?
- Er det fare for kjemikaliesprut?
- Er det fare for skader på huden – eksem, etsing eller lignende?
- Er noen av stoffene allergifremmende? Kreftfremkallende? Reproduksjonsskadelige?
- Jobbes det med løsemidler?
Brann- og elsikkerhet:
- Er det elektriske opplegget i orden – ingen dårlige ledninger?
- Finnes det tilstrekkelige rømningsveier – og er de åpne?
- Lagres eller arbeides det med stoffer som representerer spesiell fare for brann eller eksplosjon?
- Finnes det trykksystemer – for eksempel dampkjeler, trykkluftflasker osv?
- Er det fare for støveksplosjoner?

Skjema for risikokartlegging

Via pekerne til høyre kan du få et eksempel på skjema for risikokartlegging. Det er et helt generelt skjema som kan benyttes som utangspunkt for å lage deres egne. Et skjema spesielt tilpasset risikovurdering av kjemisk helsefare finnes i brosjyren Få orden på kjemikaliene.

Trinn 2: Hva kan skje og hvor sannsynlig er det?

Etter gjennomgangen i trinn 1, skal dere ha en oversikt over hva som kan være farlig på deres arbeidsplass.

Hva som kan skje om noe går galt, vil i mange tilfeller være innlysende. Andre ganger må man undersøke nærmere: Hva sier produktdatabladene om farene ved kjemikaliene som brukes? Hva opplyser bruksanvisninger etc om farer ved maskiner? Hva sier fagfolk om farene ved ensidig arbeid?

Hvor alvorlige er konsekvensene?

Hva vil være konsekvensen dersom noe galt skjer? Gå gjennom de ulike farekildene med dette for øyet. Noen utfall vil være mer alvorlige enn andre. En mulig inndeling av konsekvens er:

Liten: Små skader eller belastninger på mennesker og/eller mindre materielle skader.
Middels: Uheldige belastninger eller skader på mennesker og/eller materielle skader.
Stor: Skade på mennesker og/eller alvorlige materielle skader.
Katastrofal: Død eller svært alvorlig skade på mennesker.

Hvem kan bli skadet?

Tenk gjennom hvem som kan komme til skade fra hvilke farekilder. Det er ikke nødvendig å nevne personer ved navn, men tenk på grupper av personer som utfører en gitt oppgave – maskinpassere, rengjøringspersonale, sveisere, saksbehandlere, skrankepersonell…

Husk at det kan være flere enn den som utfører en oppgave som blir berørt av den. For eksempel: Hvis én person driver med sprøytelakkering, vil avgassene også berøre andre i samme rom.

Vær spesielt oppmerksom på:

unge arbeidstakere.
gravide/ammende arbeidstakere.
ansatte med liten erfaring.
arbeidstakere fra andre virksomheter (innleid personell, underkontraktører).
reparatører som kalles inn.
besøkende/forbipasserende.

Hvor sannsynlig er det at det skjer?

Vurdér hver farekilde i forhold til hvor sannsynlig det er at noe går galt. Er det noe som skjer hele tiden? Skjer det en sjelden gang? Er det mindre sannsynlig at det vil skje?

En mulig inndeling av sannsynlighet er:

Skjer ofte (Definer hva dere mener med ofte: Er det en gang i uken?).
Skjer sjelden (Definer hva dere mener med sjelden: Er det en til fire ganger i året?).
Lite sannsynlig (Definer hva dere mener med lite sannsynlig: Er det en gang annethvert år?).
Svært lite sannsynlig (Definer hva dere mener med svært lite sannsynlig: Er det svært lite sannsynlig at det i det hele tatt kan skje?).

Gjennomgangen vil sannsynligvis vise at noe har mer alvorlige konsekvenser og/eller har høyere sannsynlighet for å skje. Dette er det viktig å ta hensyn til når tiltak skal prioriteres.

Trinn 3: Hva kan vi gjøre for å hindre det?

Nå skal dere ha en oversikt over aktuelle farekilder, hvilken fare de representerer og hvor sannsynlig det er at noe galt skjer. Spørsmålene nå er:

Hva kan dere gjøre for å hindre det?
Hva kan dere gjøre for å begrense skadene dersom det likevel skulle skje?

Kanskje har dere tatt forholdsregler allerede – er de tilstrekkelige eller må dere gjøre mer?

Gå gjennom listen over farekildene. Still dere spørsmålene:

Er det mulig å fjerne risikoen fullstendig?
Hva kan gjøres for å redusere risikoen slik at det er usannsylig at noe skjer?
Hva kan gjøres for å redusere konsekvensen dersom noe galt skulle skje?
Har dere gjort alt regelverket pålegger dere å gjøre?
Er det sikring i samsvar med anerkjente industrinormer, standarder og god praksis?
Har dere sørget for tilstrekkelig informasjon, instruksjon og opplæring?

Skriv ned aktuelle tiltak for hver av farekildene dere har avdekket.

Trinn 4: Tiltak og videre arbeid

Nå har dere en oversikt over farekilder, hva som kan skje, hvor sannsynlig det er, og hva dere kan gjøre for å hindre det. Mest sannsynlig kan ikke alle tiltakene gjennomføres på likt og med en gang. Noe krever mer ressurser og mer planlegging en andre tiltak, og det vil også variere hvor viktige tiltakene er.

Sett opp en prioritert lise. Start med det viktigste: Betydelige farekilder med høy risiko og stor sannsynlighet. Tiltak som er enkle, raske og rimelige bør også prioriteres høyt. Disse er det ingen grunn til å vente med.

Det er viktig at det framgår tydelig hva som skal gjøres, nårdet skal være gjort, og hvem som har ansvaret for at det blir gjennomført. En enkel handlingsplan kan settes opp som i eksempelet til høyre.

En slik risikovurdering med handlingsplan er viktig dokumentasjon på hvordan dere arbeider med helse, miljø og sikkerhet (HMS). I tillegg til å være et verktøy i deres eget arbeid, er det nyttig å ha dersom myndighetene kommer på besøk for å undersøke om dere har gjort det loven krever innen HMS.

Ny gjennomgang

Risikovurderingen er ikke gjort én gang for alle. Fastsett ny dato for gjennomgang. Gå gjennom vurderingene på nytt, og gjør endringer hvis det er nødvendig.

Har dere utført alle tiltakene dere bestemte dere for?
Har tiltakene hatt den effekten dere ønsket?
Er tiltakene tilstrekkelige, eller må dere gjøre noe mer eller noe annet?
Har det skjedd endringer på arbeidsplassen siden sist?
Det kan bety at nye farekilder må inn i risikovurderingen. Vær oppmerksom på dette, og følg trinnene i prosedyren.

Kilde:

http://www.arbeidstilsynet.no/artikkel.html?tid=207483

http://www.arbeidstilsynet.no/binfil/download2.php?tid=230393

http://www.arbeidstilsynet.no/binfil/download2.php?tid=99053

Informasjon og verktøy fra Stiftelsen Miljøfyrtårn

Maler og skjemaer hos Stiftelsen Miljøfyrtårn Her finner dere maler, skjemaer og andre dokumenter som kan hjelpe virksomhetene i sitt miljøarbeid.

Arbeidsmiljø Her finner du artikler, veiledninger og informasjon på noen av de mest sentrale feltene.

Avfall og gjenvinning Link til informasjon om Avfall og Gjenvinning

Klima og energi og Energimerk ditt yrkesbygg Her finner du artikler, veiledninger og informasjon på noen av de mest sentrale feltene.

Innkjøp og miljømerking
Samfunnsansvar
Lover og forskrifter

Logo til Stiftelsen Miljøfyrtårn

Sertifiserte miljøfyrtårnvirksomheter kan benytte Miljøfyrtårns profileringsmateriell i markedsføring og profilering av deres miljøarbeid. Det er viktig å gjøre seg kjent med våre retningslinjer for bruk av Miljøfyrtårns logo.

Møre og Romsdal fylkeskommune er nå Miljøfyrtårnsertifisert etter hovedkontormodellen

Sentraladministrasjonen Møre og Romsdal fylkeskommune er no sertifisert etter hovudkontormodellen.

Hovedkontormodellen er et nytt verktøy for effektiv miljøledelse i store organisasjoner, som større private konsern, kjøpesenterkjeder, kommuner og fylkeskommuner.

Hovedkontormodellen sikrer forankring av miljøstyringssystemet der ansvaret hører naturlig hjemme, og avklarer hvilke prosesser og miljøkrav som oppfylles av hovedkontoret (HK) og hvilke miljøkrav som står igjen for lokal oppfølging i den enkelte underliggende enhet (UE).

Verktøyet gir:

enklere sertifiseringer
sterkere forankring
bedre informasjonsflyt
mer rasjonell sertifisering
tidsbesparelser
reduserte kostnader
økt kunnskap og engasjementHovedhensikten med hovedkontormodellen er å få et kvalitativt best mulig utbytte av Miljøfyrtårn i hele organisasjonen og utnytte de mulighetene som finnes ved å sentralisere miljøstyringssystemet. Innledningsvis skal hovedkonsulent /organisasjon/kommunekontakt kontakte Miljøfyrtårn for å drøfte organisering og gjennomføring av hovedkontormodellen.

Ønskede effektiviseringsgevinster
- Sterkere forankring av miljøstyringssystemet i organisasjonen
- Konkret og forenklet innføringsprosess for underliggende enheter
- Mindre variasjon i skjønn og sømløs gjennomføring av sertifiseringsprosessene.
- Enklere sertifiseringer
- Mer rasjonelle resertifiseringer
- Mulighet for å implementere en tilpasset modell for resertifiseringer med interne og eksterne revisjoner

Les mer om Sentraladministrasjonen Møre og Romsdal fylkeskommune som sertifisert etter hovudkontormodellen: her

Takk for godt samarbeid og vel utført jobb.
– Miljøfyrtårn er Norges mest brukte sertifikat for virksomheter som vil dokumentere sin miljøinnsats og vise samfunnsansvar.

REFERANSER – SERTIFISERTE MILJØFYRTÅRNBEDRIFTER

REFERANSER

“Vi vil gjøre alt for å ivareta vårt miljøansvar i fremtiden. Vi vil også øve ytterligere press på våre samarbeidspartnere for at også de følger etter i våre ”fotspor”. – Vi vil på det sterkeste anbefale Erling som veileder for våre samarbeidspartnere!
– “Monica Fjerdingen Iselvmo (daglig ledere) og Torstein Fjerdingen Iselvmo (styreleder/prosjektleder) i MT Byggteknikk AS.

SERTIFISERTe MILJØFYRTÅRNBEDRIFTER

	KONTORVIRKSOMHETER
	Møre og Romsdal Fylkeskommune
	Sunndal Sparebank
	Bioforsk Økologisk, Tingvoll. Forskingssenteret Bioforsk Økologisk er nasjonalt kompetansesenter for økologisk landbruk. Sertifisert som Miljøfyrtårn i 2012. I media: www.auraavis.no/lokale_nyheter/article5902709.ece
	NITO er Norges største organisasjon for ingeniører og teknologer med cirka 66 000 medlemmer (per 1. januar 2011). NITO organiserer ingeniører og teknologer med høgskole-/universitetsutdanning eller tilsvarende kompetanse. www.nito.no
	AS Norsk Dental Depot (nå Plandent), Oslo tar ansvar for miljøet. NDD er totalleverandør av tannlegeutstyr og varer til offentlig og privat tannhelsetjeneste, tannteknikere og de odontologiske spesialisttjenester. AS Norsk Dental Depot har ca 115 årsverk. www.plandent.no og plandent.no/om-oss/Kvalitet-og-miljo
	SpareBank 1 Nordvest Miløsertifiserer hovedkontoret i Kristiansund, regionkontorene i Ålesund og Molde og lokalkontorene på Nordmøre.
	Mellbye Arkitekter AS, Oslo er en profilert totalleverandør av arkitekttjenester. Kontoret er mest kjent for sine mange rehabiliteringer av signalbygg i Oslo, men kan også vise til profilerte nybygg, samt store interiøroppgaver. Kontoret har vunnet flere konkurranser, mottatt en rekke priser og har fått mye omtale for sine arbeider. Kontoret er godkjent for søkerfunksjon og prosjektering i tiltaksklasse 3. www.mellbye.com
	Felleskjøpet Forutvikling, Trondheim
	Tingvoll Kommune.
	Puls Eiendom, Trondheim www.pulseiendom.no
	Tradebroker, Oslo skal være landets mest attraktive innkjøpsfelleskap. www.tradebroker.no

	BYGG OG ANLEGG
	J.I. Bygg AS i Vestby er et tømrer- og totalentreprenørfirma med mer enn 30 års erfaring i byggebransjen. Firmaet har utviklet bred erfaring og kompetanse på oppføring og ombygging av hoteller, kjøpesentre, butikker, leiligheter, offentlige bygg, nærings- og industribygg samt bolighus og hytter. J.I. Bygg AS ble Miljøfyrtårnsertifisert i november 2012. www.jibygg.no
	Brødrene Røsand AS, Averøy er en av Midt-Norges største entreprenører innen bygg og anlegg. Brødrene Røsand skal stå for kvalitet, kompetanse og muligheter for kunder og ansatte. Bedriften har 85 egne ansatte. www.rosand.no
	MT-Byggteknikk AS, Stjørdal er et firma som driver med alt innen bygg og anlegg. www.iselvmo.no
	Solskjermingsgruppen, Oslo. www.solskjermingsgruppen.no
	Hageanlegg AS, Trondheim er Midt-Norges eldste anleggsgartnerbedrift med over 45 års erfaring. Hageanlegg AS er siden 2010 en sertifisert miljøfyrtårnbedrift. Dette betyr at vi på konkret og målbart vis tar hensyn til miljøet, i alle ledd av vår virksomhet. www.hageanleggas.no og http://hageanleggas.no/miljofyrtarn-2
	Miljøkompaniet er en bedrift for yrkeshemmede som holder til ved miljøstasjonen i Tingvoll. Dette er en kommunal virksomhet med folk som har falt utenfor det ordinære arbeidsmarkedet. De ønsker å fremme gjenbruk, både gjennom egne rutiner og gjennom produktene kompostbinge, drift av miljøstasjoner og egen gjenbruksbu. Miljøkompaniet utfører også mange andre oppdrag, som drift av vaskeriet på Tingvoll sjukeheim og stell av plener og grøntområder på kommunale eiendommer. www.tingvoll.kommune.no/artikkel.aspx?MId1=233&AId=293

	ELEKTROENTREPRENØRER OG ENERGILEVERANDØRER

	Sunndal Energi KF er et kommunalt eid foretak der hovedvirksomheten er som nett- og strømleverandør. www.sunndalenergi.no
	Oppdal E-verk AS er et kommunalt selskap der virksomheten er som nett- og strømleverandør. www.oppdal-everk.no

	KJØPESENTER, BUTIKKER OG BYGGVAREHUS
	Amfi Drift AS påbegynte sitt arbeide for Miljøsertifisering i 2011. Amfi Drift AS har drifts- og forvaltningsansvar for 59 kjøpesentre i hele landet. Amfi er et selskap i Olav Thon Gruppen og har sitt hovedkontor i Surnadal på Nordmøre. www.amfi.no
	Maxbo Proff i Ole Deviksvei, Oslo og Maxbo Sinsen AS, Oslo er begge sertifiserte som Miljøfyrtårn.”Vi reduserte energibruken og fikk bedre lys og innemiljø takket være nye lysstoffrør og gjennomføring av enkle, praktiske energisparende tiltak og rutiner. Vi sparte 12 tusen i året ved bedre avfallshåndtering, økt kildesortering og gjennomføring av avfallsreduserende tiltak. Vi sikret positivt omdømme hos våre miljøbevisste kunder og satte fokus på bedre synliggjøring av miljømerkede produkter i butikken”.Driftsjef Lise Morsund Larsen, MAXBO PROFF Ole Deviksvei

	REISELIV, HOTELL OG FRILUFTSAKTIVITETER
	Holmen Fjordhotell har 170rom, konferansekapasitet til 350 personer og liggert vakkert i strandkanten i Asker, kun 18km fra Oslo. http://holmenfjordhotell.no
	Tyrifjord Hotell, Kurs- og Konferansesenter A/S. Tyrifjord Hotell er et fullservice hotell med 64 værelser og 196 senger i Vikersund, midt i Buskerud, idyllisk beliggenhet ved Tyrifjorden med privat strand og marina – midt mellom Drammen, Kongsberg og Hønefoss, kun 60 minutter fra Oslo og 20 minutter fra Hokksund og Hønefoss. www.tyrifjord.no
	Dovrefjellrådet er et forvaltningsorgan for nasjonalparken. Rådet skal også koordinere forvaltningen mellom kommunene som har ansvaret for landskapsvernområdene. Rådet består av medlemmer fra de åtte berørte kommunene; Dovre, Lesja, Rauma, Nesset, Sunndal, Oppdal, Tynset og Folldal. I tillegg er det representanter fra de fire berørte fylkeskommunene Hedmark, Oppland, Sør-Trøndelag, Møre og Romsdal. Dovrefjellrådet
	Enern Oppdal AS omfatter arrangementene Sykkelenern, Fjellenern og Skienern. http://enern.com
	Contrast Adventure er en turarrangør med base på Sunndalsøra. Vi opererer i et unikt og kontrastfylt naturlandskap fra Nordmøre til Sunndal- og Dovrefjellene; kyst, fjord, fjell og vidde. Naturen er vårt utgangspunkt, og vi lager turer for alle nivå. www.contrastadventure.no
	IMI Stølen er eies av Normisjon og er et sporty leirsted med rusfri profil. www.imi-stolen.no
	Vi har kommersialisert naturbaserte opplevelser i Oppdal og skapt noen fantastiske tilbud. Vi har nå 4 kategorier av aktiviteter: Rafting. Juving, Zip Line/Høye Elementer og Tvekampen. Andre tjenester som overnatting, servering og transport tilbyr vi via våre samarbeidspartnere. Noe transport tilbyr vi også selv. www.opplevoppdal.no
	Stiftelsen Folldal Gruver (SFG) ble opprettet i 1988 av Folldal kommune. Stiftelsens oppgave var/er å sørge for varig vern av anlegg, bygninger og utstyr fra gruvedrifta. Det finnes omlag 70 bygg som står i forbindelse med det gamle gruvemiljøet. www.folldalgruver.no
	Varingskollen skisenter. www.varingskollen.no
	Tryvann vinterpark. www.oslovinterpark.no

	SKOLER OG BARNEHAGER
	Vi har erfaring som veileder for Miljøfyrtårn for en rekke skoler og barnehagerTingvoll Barne- og Ungdomsskole og Meisingset oppvekstsenter
	Romerike Folkehøyskole i Ullensaker kommune i Akershus. www.romerike.fhs.no
	Hvam videregående skole i Nes kommune i Akershus. www.hvam.vgs.no
	Øksendal oppvekstsenter og Grøa barnehage i Sunndal kommune

	TRE-BEARBEIDENDE INDUSTRI
	T-komponent AS, Rindal ble sertifisert som Miljøfyrtårn i mai 2011. Deres erfaring med Miljøfyrtårn har uten unntak vært positive. Gjennom involvering av ansatte er det gjennomført enkle, konkrete tiltak for reduksjon av energibruk Det er gjennomført en enøk- og miljøanalyse som anbefaler konkrete, lønnsomme energisparende tiltak innen energiledelse og innen tekniske utbedringer. T-komponenet AS er Norges største produsent av limtreprodukter og leverer også tak- og veggpaneler, samt restproduktene fyringsbriketter og dyrestrø. http://tkomponent.talgo.no

Gratulerer Norsk Dental Depot som resertifisert Miljøfyrtårn

NDD er totalleverandør av tannlegeutstyr og varer til offentlig og privat tannhelsetjeneste, tannteknikere og de odontologiske spesialisttjenester. AS Norsk Dental Depot holder til i topp moderne lokaler i Østensjøveien 27 på Bryn i Oslo. Virksomheten har ca 115 årsverk, og en omsetning ex. mva på ca 300 mill (2010).

Takk for at jeg også fikk bidra som konsulent ved resertifiseringen.

Les mer: www.ndd.no/OM-NDD/Kvalitet-og-miljo/

Gratulerer Whydentify AS som sertifisert Miljøfyrtårn

Whydentify AS er et kommunikasjonsbyrå spisset mot HR-kommunikasjon. Dette er en kontorbedrift som holder til i Christian Krohgs gate 2 i Oslo. Whydentify jobber for det meste elektronisk og har dermed lite papirbruk, lavt energibruk og lite av andre forhold som belaster miljø i vesentlig grad. Whydentify hadde en god prosess og brukte fire måneder fra første arbeidsmøte til ferdig sertifisert virksomhet.
Takk for at jeg fikk bidra som konsulent.
http://www.whydentify.no/

Regional Miljøfyrtårndag 3. april 2014 på Tingvoll i Aura Avis

Regional Miljøfyrtårndag 3. april 2014 på Tingvoll
omtale i Aura Avis

Les hele artikkelen i Aura Avis her: auraavis_print Miljøfyrtårndagen 2014. Journalist Yngve Lie. Alle foto Øyvind Grimstad.

Møre og Romsdal fylkeskommune i samarbeid med Molde kommune, Tingvoll kommune, Ålesund kommune, ÅRIM og BalansePluss inviterte til den Regional Miljøfyrtårndagen i Ålesund og Tingvoll.

Målgruppa for arrangementet er private og offentlege verksemder, konsulentar, sertifisørar, miljøfyrtårnansvarlege og andre med interesse for miljøleiing.

Denne dagen sett vi søkelyset på korleis miljø- og samfunnsengasjement kan bidra til utvikling og auka lønnsemd i verksemda si. Du kan glede deg til ein matnyttig dag med inspirasjon, nyttig kunnskap og ein praktisk tilnærming til moglegheiter og utfordringar.

Miljøfyrtårn er ei lønnsam, konkret og enkel sertifisering for bedrifter og kommunar. Sertifiseringsordninga har vist seg spesielt lønnsam med omsyn til redusert sjukefråvere og energisparing.

Hele invitasjonene il Miljøfyrtårndagen: https://mrfylke.no/Tenesteomraade/Miljoe/Nyheiter/Miljoefyrtaarndagen-i-Moere-og-Romsdal

Presentasjon Miljøfyrtårndagen på Tingvoll Erling Vebenstad

PROGRAM MILJØFYRTÅRNDAG PÅ TINGVOLL torsdag 3. april 2014.

PROGRAM MILJØFYRTÅRNDAG PÅ TINGVOLL torsdag 3. april 2014.
Møre og Romsdal fylkeskommune i samarbeid med Molde kommune, Tingvoll kommune, Ålesund kommune, ÅRIM og BalansePluss Erling Vebenstad, har gleda av å invitere til ein Regional Miljøfyrtårndag på Tingvoll.

Last ned komplett program